Til hovedinnhold

- Folkehøgskolen har en viktig plass i samfunnet

– Jeg tror litt for mange hopper på studier uten å helt vite hvorfor, eller hva de egentlig vil. Her kan et år på folkehøgskole spille en viktig rolle, sier Åge Skinstad, direktør i Swix.

– Litt for mange ungdommer starter på studier etter videregående, uten å vite hva de egentlig går til eller hvorfor de har valgt akkurat dette. Noen følger tradisjoner i familien, mens andre henger seg på resten av kameratgjengen, sier Åge Skinstad, direktør i Swix.

Den tidligere sportsjefen for langrenn i Norges Skiforbund mener et år på folkehøgskole klargjør valget for mange.

– Hvis man ikke er sikker på eget utdanningsvalg, tror jeg et år på folkehøgskole er lurt. Her vil man oppdage tydeligere hvem man er, og ikke minst hva man selv vil videre, sier han.

I tillegg til faglig fordypning i et interesseområde man selv har valgt, får man med vennskap og samarbeidskompetanse «på kjøpet».

– Jeg ser rett og slett ingenting negativt ved å velge folkehøgskole. Skoleslaget spiller en viktig rolle i dagens samfunn, legger Skinstad til.

Åge Skinstad folkehøgskole

– Jeg ser rett og slett ingenting negativt ved å velge folkehøgskole. Skoleslaget spiller en viktig rolle i dagens samfunn, sier Åge Skinstad. FOTO: Moment Studio.

Les også: – Nå er jeg mer motivert for å fortsette

– Ikke stress. Bruk tid på å tenke!

Mange unge idrettstalenter velger å dedikere et år til sporten sin på folkehøgskole. Og selv om de ikke nødvendigvis satser videre innen sport, betyr ikke det at året var bortkastet.

– Jeg tror de færreste går ut av videregående og vet akkurat hva de vil bli. Det er ikke sikkert de ønsker å fortsette i den retningen de først hadde tenkt, og veldig få har oversikt over hvilke utdanninger det er behov for fremover. Det er vanskelig å ta et valg, sier Skinstad.

Stadig flere muligheter gjør også valget vanskeligere.

– Noe av det viktigste, tror jeg, er å ikke ha det så travelt. Selv brukte jeg fem år på å fullføre en bachelorgrad, fordi jeg drev aktivt med idrett ved siden av. De to ekstra årene har aldri betydd noe negativt, snarere tvert imot, fortsetter han.

– Man har bedre tid enn man tror!

fellesskap måltid folkehøgskole matsal

– Det viktigste for ungdommene er å finne ut hva de selv vil, ikke hva andre ønsker at de skal gjøre. Dette blir gjerne tydeligere etter et år på folkehøgskole. Man blir tryggere på seg selv, og dermed også sikrere på det valget man skal ta, sier Skinstad.

Les også: – Jeg tror folkehøgskolen snart blir nedrent av elever

– Noe av det beste som finnes

En som nok kunne tenkt seg å ha visst om mulighetene i folkehøgskolen da hun selv var yngre er mangeårig verdensmester i kickboksing, Thea Næss.
Hun besøkte nylig Skogn folkehøgskole, og som har en egen kickboksinglinje, og ble dypt imponert.

– Etter å ha vært her et par dager og både snakket og trent med elevene, virker det som om folkehøgskole er noe av det beste som finnes, utbryter hun.

– Elevene virker veldig trygge på hverandre, og jeg synes det er imponerende å se hva de har klart å lære seg på bare et halvt år.

Verdensmester Næss roser både treningsopplegget og innsatsen elevene legger ned.

– Hvis jeg sammenligner med egen klubb og nybegynnerpartier, så forventer man at nivået skal være mye lavere etter så kort tid.

Thea Næss folkehøgskole kickboksing

– Det virker som om folkehøgskole er noe av det beste som finnes, sier Thea Næss. Den mangeårige verdensmesteren i kickboksing roser både treningsopplegget på Skogn folkehøgskole, og innsatsen elevene legger ned.

Hun tror progresjonen henger sammen med trivsel, og det at man er trygge på hverandre. Det gjør utgangspunktet for læring optimalt.

– Her kjenner alle hverandre veldig godt. Det gjør at det blir en veldig varm og sammensveiset gjeng, som heier på hverandre. Elevene jobber på tvers av både nivå, vektklasse og bakgrunn. Det er veldig fint å se at de kan trene så godt i lag.

Les mer om kampsport og kickboksing på folkehøgskole

Samarbeid er viktig læring

I kickboksingklassen på Skogn folkehøgskole er det både nybegynnere og mer erfarne utøvere blant de 17 elevene.

– Kombinasjonen man ser her i klassen på Skogn er kjempefin. Noen har lang bakgrunn, mens andre er helt ferske. Dette funker veldig godt når man blir kjent med hverandre, og inkluderer hverandre, sier Næss.

Thea Næss undervisning kickboksing Skogn folkehøgskole

Les også: – På folkehøgskolen møter du lærere som ser deg

Miljøet på folkehøgskolen gjør at det å lære seg å samarbeide står sentralt, også utenfor undervisningstid. Man bor og er sammen med andre elever 24 timer i døgnet. Næss tror dette er sentralt uansett hva du skal gjøre videre. Til og med i individuelle idretter trengs egenskapen!

– Samarbeid er absolutt en viktig faktor for å mestre kickboksing, sier hun.

– Skal du bli god selv, må du også lære deg å samarbeide med andre. Selv om det er en individuell idrett, jobber man ofte i oppgaver sammen. Skal man få mest mulig ut av dette må man både kommunisere og samarbeide. Å lære seg å jobbe med ulike folk, med ulik bakgrunn, tror jeg er den absolutte suksessfaktor! Det skaper både trygghet og et godt miljø, avslutter verdensmester Thea Næss.

Thea Næss trener kickboksing Skogn folkehøgskole

– Skal du bli god selv, må du også lære deg å samarbeide med andre. Selv om det er en individuell idrett, jobber man ofte i oppgaver sammen, sier Thea Næss.

Les også: Hodejeger: Samarbeid stadig viktigere