Til hovedinnhold

- Folkehøgskolen er en motvekt til prestasjonssamfunnet

– Dagens samfunn preges av stimuleringshysteri. Det å reduseres til prestasjoner er skummelt, mener Linn Beathe Hæreid Espeland. Hun heier på folkehøgskolen som motvekt til presskulturen.

– Det å bli prestasjonene sine er en skummel utvikling. Vi ser det også i toppidretten, hvor det er store mørketall. Det har blitt et slags stimuleringshysteri. Man eksponerer seg for alle i alle kanaler. Har du ingenting å melde, er du heller ingenting, sier Linn Beathe Hæreid Espeland, leder samfunnsansvar i Sportsklubben Brann.

– Kommer vi dit at det er regelen, så har vi tapt.

Gjennom jobben i Brann møter hun mange ungdommer. Både de som lykkes, og de som faller utenfor. De siste ser hun på gatelaget eller i arbeidstreningsprogrammet Brannsjansen.

– Det er ekstremt vanskelig å finne ut hva du vil som ung. Jeg tror det er fornuftig med en tenkepause for å kjenne etter hva man egentlig har lyst til. Ellers går man ofte inn i et blindspor. For mange lar være å lytte til seg selv, og følger heller andres forventninger. De går opp en løype som allerede ligger klar, sier Espeland.

– Folkehøgskolen har blitt en slik verdsatt timeout. De har mye positivt å bidra med til en ung og sårbar aldersgruppe.

Linn Beathe Hæreid Espeland Brann stadion

Linn Beathe Hæreid Espeland, leder samfunnsansvar i Brann, heier på folkehøgskolen som motvekt til presskulturen.

 Les også: – Jeg trengte en pause etter videregående

Et sted uten press

Selv er Espeland utdannet siviløkonom, eller potet som hun kaller det. Hun stortrives i jobben i Brann. Det ligger mye påvirkningskraft i å være en toppklubb, og hun brenner for å bruke posisjonen til å ta samfunnsansvar. Også utover det man .

Er det likevel én ting hun angrer på, er det å ikke ha valgt folkehøgskole etter videregående. En feil hun kommer til å anbefale egne barn å unngå.

– I dagens prestasjonssamfunn blir det bare viktigere og viktigere å finne arenaer hvor du ikke måles. Jeg tror det er en enorm styrke for ungdom å kunne oppleve det på en folkehøgskole gjennom et helt år. Et sted du kan få leve i nuet, gjøre noe du trives med, dyrke en lidenskap – helt uten karaktervurdering, sier Espeland.

– Det gjør deg rett og slett mer voksen. Å oppleve mestring gir både motivasjon og selvtillit. Det gjør deg mer robust og bedre rustet for framtida. Det vil du trenge, for utfordringene kommer. Garantert.

Les også: – Jeg gikk fra å være den læreren irriterte seg over, til å få respekt fra læreren

Høre til

Samfunnsendringer og opplevd press gjør også ungdommen mer sårbar. Flere opplever å falle utenfor, de føler seg ensomme eller mislykket. Selv om ikke folkehøgskolen er løsningen på alt, opplever Espeland skoleslaget som en viktig motvekt.

– På internatskolene blir man en del av et fellesskap, man blir inkludert. Det å ha fysisk nærhet og kontakt med andre mennesker gjør noe med deg. Alle har behov for å bli sett og verdsatt for den man er. Her tror jeg folkehøgskolen er med på å sette gode rammer, sier hun.

– Menneskelige relasjoner får du ikke gjennom sosiale medier eller andre overfladiske arenaer. Vi trenger det nære. Felles opplevelser har stor betydning også for opplevd egenverdi.

Først når du blir godt kjent med deg selv, vet du hva du trives med, hva du mestrer og hva du er god til. Da er du også i stand til å ta et godt valg med tanke på utdanning og veien videre. Skal man trives i en jobb må man ha et engasjement.

– Du trives på en arbeidsplass, hvis ikke får du dårligere livskvalitet. Da er det avgjørende at du brenner for det du holder på med. Heldigvis er vi forskjellige! Det gjør at vi kan være lidenskapelige i ulike roller, sier Espeland.

V Brann stadion

– Menneskelige relasjoner får du ikke gjennom sosiale medier eller andre overfladiske arenaer. Vi trenger det nære, sier Espeland.

 Les også: – Mer enn karakterer som teller

Engasjement for dropouts

Gjennom jobben i Brann har også Espeland fått et større engasjement for ungdommene som faller utenfor. Hun mener det er altfor få tilbud som plukker opp dem som hopper av videregående. Her har også folkehøgskolen et ansvar.

– Årsakene til frafall i videregående er sammensett. Sosial utrygghet, følelsen av å ikke bli sett, gjerne i kombinasjon med en helseutfordring, er tunge grunner for dropout. Sakte men sikkert sklir man ut av skolehverdagen. Hvordan kan vi som samfunn gjøre noe mer for denne målgruppen? spør hun.

Det handler om å inkludere både bråkebøttene og de mer usynlige på et tidligere tidspunkt. Kanskje hadde flere hatt godt av et år på folkehøgskole?

– Mange detter ut av videregående fordi de rett og slett ikke får lærlingplass. Jo lengre tid det går, jo vanskeligere er det å komme tilbake. Burde ikke folkehøgskolene laget et eget tilbud til denne målgruppen, sier Espeland.

Hun utfordrer også folkehøgskolene på å rekruttere bredere, og mener det bør være et mål med mangfold både blant ledelse, ansatte og elever. Både når det kommer til kjønn, bakgrunn og flerkulturell forståelse.

– Dere må jobbe for å få flere innvandrere som elever. Et skritt på veien er kanskje å la det være større mangfold også blant de ansatte på skolene, avslutter hun.

Les også: – Skulle gjerne møtt flere innvandrere på folkehøgskole

Hva får man igjen for et år på folkehøgskole?
229

Kommentarer