Ikke bare fag, også dannelse

Rønningen er Oslos eneste folkehøgskole, en viktig og levende institusjon og flott beliggende der byen møter Marka for fred, ro og rekreasjon. Her er et aktivt skole- og nærmiljø med idrett, utdannelse, kultur og frivillighet.

Ja, på dette vakre stedet og med denne utsikten våger jeg nesten å si;

her møtes himmel og jord,

her møtes visjon og virkelighet

her møtes og utvikles hele mennesker

Folkehøgskolene nærmer seg elevene på en litt annen måte enn resten av utdanningssystemet.

De er et viktig supplement til de offentlige institusjonene. Utgangspunktet for læringen i folkehøgskolen er den enkelte elevs erfaring og kunnskap, og læring utvikles blant annet i dialogen mellom elev og lærer.

Et viktig år

De mange jeg kjenner som har gått på folkehøgskole forteller om et år som var viktig, morsomt og lærerikt.

Et år som de husker godt,

et år som ga mange venner,

et år som har utviklet dem som menneske, og ikke minst modnet dem og motiverte dem for senere utdannelse og jobbvalg.

Ingen har heller vondt av litt åndelig påfyll.

Elevenes selvutvikling står sentralt for folkehøgskolene.

Elevene bor på internat, som er en integrert del av læringen. Dette er ofte elevens første år utenfor barndomshjemmet.

I folkehøgskolen legges det stor vekt på menneskelig og sosial utvikling, og et bredt læringsbegrep.

Rønningens linjer innen musikk, dans, idrett, foto og design gir mange mulighet til å prøve ut sitt talent.

Elevenes selvutvikling står sentralt for folkehøgskolene, sier stassekretær Bård Folke Fredriksen
Foto: Ilja C. Hendel/Kulturdepartementet

Les også: Den viktigste utdannelsen

Dannelse

Året på folkehøgskole handler ikke bare om faglighet – dannelseselementet har alltid vært en avgjørende del av skolen. For det å bli voksen, «tenke sjæl og mene», som Trond Viggo synger det, greie seg sjæl og skaffe seg nye venner er noe som bidrar til å gjøre året på folkehøgskole viktig og riktig for mange.

Dette er evner og kunnskap som vi alle trenger, og hvor folkehøgskolen gjør et stort og viktig bidrag.

Man skal heller ikke undervurdere den innsatsen Rønningen og andre folkehøgskoler har gjort for å motivere og utvikle elever for senere utdannelses- og yrkesvalg, på et tidspunkt i livet mange naturlig nok føler stor usikkerhet.

Les også: – Nå er jeg mer motivert for å fortsette

Positivt for nærmiljøet

Folkehøgskolene virker også positivt i de nærmiljøene de tilhører.
Folkehøgskolene tok høsten 2015 initiativ til å delta i en dugnad for å ta imot mindreårige flyktninger, og i desember 2015 sendte statsrådene Røe Isaksen og Listhaug et felles brev til alle landets kommuner. I brevet ble kommunene oppfordret til å benytte seg av folkehøgskolene ved bosettingen av enslige mindreårige flyktninger.

I inneværende skoleår er det rundt 90 unge flyktninger som er helårslever ved vel 20 folkehøgskoler fordelt over hele landet.

Les også: – Dette må være den optimale måten å integrere på!

Rundt 90 unge flyktninger har i år vært elever på norske folkehøgskoler. Foto: Valdres folkehøgskole

Rønningen folkehøgskole har helt siden starten deltatt i dugnaden for unge flyktninger. Det gjelder også årets elevkull. Disse bor å skolen sammen med de andre elevene, og den tette kontakten med jevnaldrende norske ungdommer bidrar til integrering i praksis.

En hverdagsintegrering vi er avhengig av der man aktiviseres, får brukt sine ressurser, lærer språk og får nye venner raskt.

Les også: – Vi har endret vår holdning til flyktninger

Så vi har med andre ord mye å feire. Nye Rønningen folkehøgskole står ikke nå bare mye bedre rustet rent bygningsmessig. Rønningen har også tradisjoner, aktiviteter, elever og personale som hver dag kan fylle de nye flotte bygningene med meningsfull undervisning, engasjement for kultur, idrett, språk, sosial og internasjonal forståelse.

Og menneskelig utvikling.

Lykke til!

Talen ble holdt under åpningen av nye Rønningen folkehøgskole 28.mai 2017.