Velge folkehøgskole eller førstegangstjeneste?
Lurer du på om du skal velge folkehøgskole eller førstegangstjeneste i Forsvaret? Hvorfor ikke gjøre begge deler! Tre tidligere elever forteller her om hvilke fordeler det kan ha.
Lurer du på om du skal velge folkehøgskole eller førstegangstjeneste i Forsvaret? Hvorfor ikke gjøre begge deler! Tre tidligere elever forteller her om hvilke fordeler det kan ha.
Erlend Berge Næsheim
Elev Sogndal folkehøgskule, senere førstegangstjeneste i Forsvaret
– For meg var det aldri spørsmål om enten eller. Jeg likte ski og klatring, ville ha et år på Sogndal folkehøgskule – og jeg ville i Forsvaret, forteller Erlend.
Han valgte folkehøgskole først, og tok var senere i førstegangstjeneste i Forsvaret. Noe han aldri har angret på.
– Jeg vil anbefale alle å gjøre begge deler hvis de har mulighet. Spør du meg bør de fleste ha flere år etter videregående de kan vokse og oppleve på.
– Livet er for kort til å begrense seg til ett år hvor man gjør noe annet en skole, studier og etter det jobb.
For Erlend var det aldri enten eller. Han valgte først folkehøgskole og senere førstegangstjeneste i Forsvaret.
Les også: – Altfor mange starter rett på studer etter videregående. Flere hadde trengt en pause
Det er naturlig å tenke på folkehøgskole og førstegangstjeneste som noe vidt forskjellig. Erlend synes likevel overgangen var ganske liten.
– For meg var det ingen stor overgang. Forskjellen er at man har mye mer frihet og hygge på folkehøgskole. I forsvaret er det mer frihetsberøvelse og fysisk anstrengende øvelser som skaper samhold, forklarer han.
– Jeg gikk en linje som var mye på tur i fjellet. Den fysiske overgangen til oppklaringstjeneste i Forsvaret var derfor ikke så stor.
Likevel mener han det er noen tydelige forskjeller:
– På en folkehøgskole er det nok større mangfold i personligheter og interesser, da det er flere linjer med forskjellige fagfelt. I Forsvaret blir man også selektert på en annen måte, og havner ofte i en avdeling som kanskje ikke har like mye samhandling med andre deler av Forsvaret, forklarer han.
– På folkehøgskolen er hele skolen sammen, og har mye opplegg med de andre klassene. Her finner du også mennesker med forskjellig fysisk og medisinske forutsetninger, noe som er bra for mangfoldet. Der er alle med.
Erlend opplevde også nytte av det han hadde lært på folkehøgskolen i Forsvaret.
– Ingenting forbereder deg mer for operative avdelinger i forsvaret enn friluftsliv! Gå heller på tur og lær deg å bære tung sekk og bruke kart og kompass, enn å bruke tiden din på treningssenter, sier han.
– Den viktigste styrken sitter i beina og hodet, ikke i biceps.
Samtidig understreker han at folkehøgskole og førstegangstjeneste ikke er det samme.
– Den eneste likheten de har er at mange tenker på begge stedene som et «friår» etter videregående. Jeg kan love dere at ingen av delene er et friår, og jeg vil anbefale alle å ha mer enn ett år mellom videregående og studier uansett.
Erlend hadde stor nytte av det han hadde lært på folkehøgskolen inn i førstegangstjenesten.
Les også: – Jeg gikk fra å være den lærerne irriterte seg over, til å få respekt fra læreren
Embla Berg
Førstegangstjeneste i Luftforsvaret, senere elev Nordfjord folkehøgskule
Embla Berg skulle inn i førstegangstjenesten i januar, og hadde tenkt å jobbe månedene mellom videregående og oppstart i Forsvaret. Etter hvert som venner reiste på folkehøgskole, startet på studier eller reiste i førstegangstjenesten fikk hun litt hetta av å «være igjen hjemme». Hun reiste derfor noen måneder til Zimbabwe for å jobbe frivillig, før hun møtte opp på rekruttskolen i Stavanger.
– Jeg hadde få forventninger til hele førstegangstjenesten, og hadde helt ærlig ikke tenkt så mye over hva det innebar. Jeg bestemte meg derfor tidlig for å gjøre det beste jeg kunne, og prøve å få så mye ut av dette året som bare mulig, forteller hun.
Etter rekruttskolen ble Embla plukket ut til å være sanitetssoldat.
– Jeg jobbet på en sykestue i Bodø, og tok meg av innlagte medsoldater, tok blodprøver, klamydiatester, hørselstester osv. Dette stortrivdes jeg med!
Hun bestemte seg snart for at hun ville reise på backpacking etter dimisjon, og sparte målrettet hele året. Etter tre måneder gjennom Indonesia, Australia og Sørøst- Asia var Embla gira på å se mer av Norge. Hun begynte derfor på linja «Norske eventyr» på Nordfjord folkehøgskule.
Embla stortrivdes som sanitetssoldat i Forsvaret.
Tips: Starter eller avslutter du førstegangstjenesten i januar, er det mulig å gå et halvt år på folkehøgskole. Det finnes halvtårskurs både høst og vår.
Etter både førstegangstjeneste og folkehøgskole, er ikke Embla i tvil om at det er en god kombinasjon.
– Jeg vil absolutt anbefale alle å dra i både Forsvaret og på folkehøgskole. Det er begge arenaer hvor du lærer om deg selv, dine grenser, interesser og mye mer. Bare på to helt forskjellige måter, sier hun.
– Jeg tror det er sunt med den selvdisiplinen, kontrollen og testingen av grenser som du lærer i militæret. Samtidig tror jeg også at den utfoldelsen, aksepten og fokuset på å dyrke egne interesser man har på folkehøgskole er veldig viktig!
– Og et lite tips: det er nok ganske mye behageligere å dra i førstegangstjenesten først, for så å nyte et år med frihet på folkehøgskole etterpå – istedenfor omvendt, smiler hun.
Embla anbefaler alle å velge kombinasjonen førstegangstjeneste og folkehøgskole.
Les også: – Ikke for sent å starte på folkehøgskole når du er over 20!
Skal Embla forklare forskjellen, handler det mye om hvor fokuset ligger. Og hvor mye frihet du som enkeltmenneske har.
– De største forskjellene handler om at på folkehøgskole ligger mye av fokuset på hvem hver enkelt er som menneske, deres følelser, tanker og meninger. Hit har man kommet for å danne relasjoner og gode vennskap, samt å oppleve mye nytt og morsomt. Militæret ser selvfølgelig enkeltmennesket de også, men her blir det ikke tatt hensyn til om man har en dårlig dag, eller hva du har lyst til eller ikke, på samme måte. Her ligger fokuset på å gjøre det du får beskjed om, forklarer hun.
På den måten blir man også kjent på ulike måter.
– En ting som er litt morsomt er hvordan man danner relasjoner på de to ulike arenaene. På folkehøgskole reiser man sammen, spiser god mat, har det gøy og går på tur. Man bygger gode relasjoner på opplevelser og minner man skaper sammen. I militæret danner man også gode og trygge relasjoner, men da gjennom at man er kalde, sultne og trøtte sammen. På den måten får man se både de beste og verste sidene av hverandre.
Den største forskjellen mellom folkehøgskole og førstegangstjeneste ligger i fokuset på enkeltmennesket vs det å følge ordre, oppsummerer Embla.
Med allerede to år opphold etter videregående, var Embla usikker på om det var rett å starte på folkehøgskole. Kanskje burde hun starte på studier i stedet?
– Heldigvis valgte jeg å begynne på folkehøgskole. Det er desidert det beste valget jeg har tatt noen gang, smiler hun.
– Jeg er veldig opptatt av at man skal gjøre det man vil selv, og nå som man ikke har forpliktelser i form av verken leilighet, barn eller fast jobb, så syns jeg at man skal utnytte det.
Likevel mener hun at et friår bør fylles med innhold.
– Friår er, og skal være, lærerikt, nyttig og gøy, men da må du faktisk gjøre noe nytt eller fornuftig!
– Bruk disse årene på noe nytt og spennende! Blir du igjen i egen hjemby, bor hjemme, jobber uten å spare til noe håndfast, og drikker bort pengene i helgene – da er det ikke lurt med friår. Da sitter du nemlig ikke igjen med noen nye erfaringer når året er over.
Les også: – Jeg trodde ikke jeg ville passe inn på en folkehøgskole. Der tok jeg helt feil
Tanja Hagen Tsigakis
Førstegangstjeneste i Forsvaret, senere elev Alta folkehøgskole
– Jeg var veldig bevisst og motivert for at jeg skulle inn i Forsvaret etter videregående, og jeg stortrivdes der, forteller Tanja.
Etter avsluttet førstegangstjeneste ble ikke planene hennes om videre tjeneste i Forsvaret mulig. Hun dro derfor til Alta for å besøke lillesøsteren som gikk på folkehøgskole.
– Jeg falt pladask for miljøet, stedet og opplegget på Alta folkehøgskole, smiler hun.
Allerede på flyplassen på vei hjem til Sørlandet sendte hun inn en søknad om plass på folkehøgskolen. Og dermed ventet et år i Finnmark.
Tanja stortrivdes i førstegangstjenesten.
Det halve året som gikk mellom avsluttet førstegangstjeneste og oppstart på folkehøgskolen kjedet Tanja seg mye. Da august kom var hun veldig klar for å starte på noe nytt.
– Overgangen mellom førstegangstjenesten og folkehøgskole gikk veldig fint. Jeg hadde jo allerede vært gjennom et år hvor jeg måtte bli kjent med mange nye, så forutsetningene var gode for å gjøre det en gang til, sier hun.
– Siden jeg valgte en friluftslivskole var ikke spriket så stort. Jeg hadde hatt grønn tjeneste i Forsvaret, og bokstavelig talt vært ute en vinternatt før, ler hun.
Det kunne hun dra nytta av på flere måter.
– Kunnskapen om overlevelse i skogen kom godt med. Psyken på tunge, lange og mørke dager i Finnmark hjalp meg over vidda. All styrketreningen og gleden i fysisk aktivitet var også ett pluss, sier hun.
– Jeg vil absolutt si at erfaringene mine fra Forsvaret hjalp meg, personlig. Det er kunnskap jeg ikke vil være foruten i livet mitt med friluftsliv.
Tanja falt pladask for miljøet, stedet og opplegget på Alta folkehøgskole.
Tips: Starter eller avslutter du førstegangstjenesten i januar, er det mulig å gå et halvt år på folkehøgskole. Det finnes halvtårskurs både høst og vår.
Selv om Tanja hadde god nytte av året sitt i førstegangstjenesten da hun gikk på folkehøgskole, understreker hun at det også var stor forskjell på årene.
– Miljøet er veldig forskjellig. Det er mer strukturert og strengt i Forsvaret. Det er andre ting i fokus, ikke så mye kos og hygge, sier hun.
– Likevel kommer disiplinen kommer godt med også på folkehøgskolen, hvor man skal holde rommet rent, pakke turutstyr og ha respekt for lærerne. Det er de som har kunnskapen du må lære av for å få ett best mulig år. Litt sånn som i Forsvaret egentlig.
Når det kommer til det sosiale ser hun størst ulikheter.
– I Forsvaret jaget man kanskje litt mer etter den sosiale fritiden hvor man bare kunne være, hvor man slapp å tenke på våpenregler og slo. Man bygger relasjoner og trygghet fra å slite i skogen og av mestringsfølelse, sier hun.
– På folkehøgskolen er den sosiale biten egentlig ikke bare en bit. Det er hverdagen. Man er rundt menneskene på en annen måte. Man er ute i skogen og bygger relasjoner med hygge, felles interesser, ulikheter, utfordringer og lek.
– På folkehøgskolen er ikke det sosiale bare en bit, det er hverdagen, sier Tanja.
Selv om tilfeldigheter førte Tanja på folkehøgskole, ville hun aldri vært året foruten.
– Kombinasjonen av disse to årene har absolutt vært avgjørende for meg, mitt liv nå og mitt liv videre. Jeg vil anbefale alle som har muligheten, til å gjøre begge deler. Det er ingen som ikke passer til det, og ingen som ikke passer inn, sier hun.
– Det er heller aldri for sent å prøve nye ting!
