- Folkehøgskolen hjalp meg inn på drømmestudiet

– Jeg grugleder meg til å begynne. Samtidig er det utrolig gøy å ha kommet inn, smiler Jesper Sandvik fra Arendal.

Av de rundt 100 som møtte opp til audition i januar, er han en av åtte som har fått tilbud om studieplass ved årets kull i jazzdans ved Kunsthøgskolen i Oslo.

– Før jeg begynte på folkehøgskolen i fjor høst var dette bare en vag drøm. Jeg hadde gått studiespesialisering med realfag på videregående, og kun danset på kveldsskole siden slutten av 1.klasse. Det var vanskelig å se for seg at drømmen kunne realiseres, sier han.

Etter året på Trøndertun folkehøgskole går en av drømmene til Jesper i oppfyllelse.

Fant motivasjon på Trøndertun

Siste året på videregående søkte nemlig Jesper flere dansestudier, uten å komme inn. Til slutt landet han på å gi drømmen en sjanse på Trøndertun folkehøgskole.

– Nå er jeg veldig takknemlig for at det ble akkurat sånn. Jeg hadde aldri kommet inn på studiet i høst hvis det ikke var for folkehøgskoleåret mitt, sier han.

Jesper kjente ingen andre som skulle til Trøndertun, men syntes egentlig det var greit. Da ble han i større grad utfordret til å bli kjent med nye medelever. I danseklassen på 20 var de tre gutter, og det var stor variasjon i hvor mye elevene hadde danset tidligere.

– Noen hadde gått dans på videregående, andre hadde danset på kveldstid i mange år, mens andre igjen aldri hadde hatt undervisning i dans. Felles for alle var uansett en stor interesse for dans, sier Jesper.

– Det var utrolig givende å være i en klasse hvor alle var motiverte og engasjerte i faget. Vi møtte ingen forventninger til nivå, men hadde store forventninger når det kom til oss selv og utvikling. Det eneste lærerne krevde var at vi var engasjerte og ville lære, sier han.

Å dele interessen for dans med alle i klassen, har gitt Jesper mye motivasjon. Foto: Arne Hauge

Les mer om Trøndertun folkehøgskole

Vei inn til drømmestudiet

På Trøndertun var det undervisning i ballett, moderne jazz og hip hop hver uke. I tillegg til de faste lærerne på skolen hadde de også besøk av ulike gjestelærere og koreografer.

– Det var et bra team, og lærerne på skolen er veldig dyktige. Dessuten var de veldig tilgjengelige. Vi trengte ikke være redde for å spørre om ting, uansett hva det var. Lærerne ville bare det beste for alle, forklarer Jesper.

I løpet av året lærte han mye. Både teknisk, men også om dans som uttrykksform og kultur.

– I løpet av året har jeg teknisk blitt mye flinkere. Det var også hovedmålet mitt da jeg begynte. Jeg har blitt mer selvsikker og mer selvstendig, sier han.

– Året har lært meg mye om hva jeg kan bidra med som danser.

Da audition på dansestudiet nærmet seg fikk han også god hjelp på folkehøgskolen.

– På en audition skal man forberede noe eget, en solo. Det var det satt av tid til å jobbe med i timeplanen på folkehøgskolen, og vi fikk veiledning av lærerne. Skolen legger opp til at de som vil satse videre skal få hjelp, sier han.

– Trøndertun har et slagord om å ta drømmen på alvor. Det opplevde jeg at de virkelig gjorde. Jeg satte utrolig stor pris på å kunne buke dansesalen på kveldene, og rett og slett ha utstyr tilgjengelig hele tiden.

Les også: Fra Toten til Broadway

Kreativt miljø

Jesper understreker betydningen av det å være i en klasse der alle er engasjerte, og man deler en felles interesse. Det gir både energi og motivasjon. Den samme følelsen gjelder også andre utøvende linjer på folkehøgskolen.

– Bare ved å gå rundt på Trøndertun hører du musikk overalt. Man blir utrolig inspirert av å ha så mye kreativitet rundt seg! Alle på skolen brenner for en interesse, sier han.

Det å være i et kreativt miljø med tilgang på dansesaler hele døgnet, ble viktig for Jesper.

Av de 20 elevene i danseklassen er det mange som satser videre på dans.

– Det er egentlig ganske mange fra klassen som satser videre. Noen skal til Bårdar eller Norges Dansehøyskole, andre til LIPA eller Balettakademien i Stockholm. Jeg tror alle som ønsket å gå videre med dans kom inn på et studiested. Det er veldig inspirerende!

– På den måten hjelper også året på Trøndertun deg til å bygge et nettverk av andre dansere. Det er utrolig gøy.

Og til dem som omtaler folkehøgskole som friår, har Jesper en klar beskjed.

– Folkehøgskole er ikke er friår, for det kan være ganske mye jobb. Men det er et år fri for karakterer og eksamen.

– Mange av de som hadde gått dans på videregående likte godt den friheten. Dans er veldig subjektivt, og på folkehøgskolen må man ikke tilfredsstille en lærer for å få god karakter. Det gjør det også enklere å prøve noe nytt.