En kronisk sykdom gjorde videregående vanskelig for Mira. Hun klarte ikke fullføre, og fikk ikke den tilretteleggingen hun trengte. Først på folkehøgskolen møtte hun aksept. Både for seg selv og for sykdommen.
– Jeg har en kronisk sykdom og har vært mye dårlig gjennom både ungdomsskolen og videregående. Det har gjort skole til noe vanskelig for meg, forteller Mira Dahl Aspeli fra Hamar.
På videregående ble både praksisopphold og senere forsøk på påbyggingsår vanskelig. Til slutt fant hun ut at hun måtte prøve noe helt annet. Etter å ha jobbet litt for søsteren sin i resepsjonen på et spa, oppdaget hun folkehøgskole.
– Jeg lette etter et sted hvor jeg kunne bli trygg på meg selv, og jobbe med noe jeg var interessert i. Etter litt leting fant jeg Toten folkehøgskole. Helt siden jeg var liten har jeg holdt på med taekwondo, og vært interessert i asiatisk kultur. Selv om jeg ikke har fått trent når jeg har vært syk, har interessen fortsatt vært der, sier Mira.
For henne var det derfor full klaff da hun oppdaget linja Kina Korea Japan. Her var det mye fokus på både språk og kultur, og hun kunne velge fordypning i Korea som interesserte henne mest.
– Jeg søkte skoleplass allerede i september. Både jeg og resten av familien gråt da jeg fikk tilbud om skoleplass. Det var stort at noe endelig så ut til å gå min vei, smiler hun.
Mira takker Toten folkehøgskole for at hun er der hun er i dag.
Les mer om Toten folkehøgskole
Veien fra Hamar til Lena og Toten folkehøgskole er ikke så lang, så Mira reiste på besøk for å bli kjent med stedet. Tonen hun ble møtt med fortalte mye om skolemiljøet.
– For første gang i livet ble jeg møtt med «hva kan vi gjøre for å hjelpe deg». Det var fantastisk!
Selv om Mira var åpen om sykdommen til lærere på skolen og etter hvert også henne hun delte rom med, ønsket hun ikke at det skulle prege skoleåret hennes for mye.
– Helt fra ungdomsskolen har jeg måttet introdusere meg selv med at jeg er syk. På folkehøgskolen ville jeg ikke at sykdommen skulle få lov til å definere meg på samme måte. Den vil alltid være en del av meg, men den er ikke meg, sier hun.
Hun fikk aksept for å velge selv når og til hvem hun ville fortelle om sykdommen.
– På folkehøgskolen fikk jeg lov til å ta fortellingen i mitt eget tempo. Mye handler nok om miljøet. Hit kommer alle med ulik bagasje, og noe av det du lærer er nettopp forståelse for at folk er forskjellige. Det gjorde det enklere å være meg.
Rektor Live Hokstad, medelever og lærere har hatt stor betydning fo Miras utvikling.
Det at man bor på skolen gjorde det lettere for Mira å delta på det meste som skjedde. Fraværet hennes var lite, og hun opplevde mestring. Studieturen til Korea ble et høydepunkt.
– Skolen hadde et veldig godt opplegg for reisen, og gjennom samtaler med lærer i forkant av turen ble det enkelt også for meg å være med. Turen ble på mange måter et vendepunkt. Her fikk jeg ordentlig bekreftet min egen interesse for Korea og koreansk, stråler Mira.
Les også: – Folkehøgskoleåret ble en livsstilsendring
Mot slutten av skoleåret kom usikkerheten tilbake. Hva nå? Videregående hadde hun gitt opp, og det ville være vanskelig å få seg jobb uten fullført skolegang. Litt i villrede søkte hun om å få bli andreårselev på folkehøgskolen.
– Jeg visste at skolen hadde sett vekst hos meg gjennom året, men jeg var usikker på om de ville vurdere meg som aktuell for et andreår på KKJ2. Heldigvis gjorde de det!
Som andreårselev på linja KKJ2 er det grundigere språkundervisning, i tillegg til et lengre studieopphold i enten Kina, Korea eller Japan. For Mira ventet 8 uker på språkskole i Korea.
– Andreåret mitt var da det virkelig snudde for meg. Ved siden av undervisningen startet jeg å ta opp fag fra videregående. Alle lærere på skolen var veldig behjelpelig der det trengtes, forteller hun.
Gjennomføringen av språkskolen i Korea ga også en helt ny mestringsfølelse.
– Jeg opplevde å bli sett som Mira, ikke som hun med sykdommen. Etter oppholdet i Korea fikk jeg i tillegg hjelpe til i koreanskundervisningen på folkehøgskolen. For første gang på veldig lenge kjente jeg på at dette klarer jeg, dette er jeg god til.
– For meg var folkehøgskolen kanskje aller mest en opplevelse av å bli sett. Jeg er verdt noe, og jeg betyr noe.
Andreåret sitt var Mira med på å arrangere Capture The Flag på tvers av hele Lena.
Les også: Et år uten stress
Etter to år på Toten sto Mira litt fast. Hun opplevde rett og slett å falle mellom flere stoler. Ikke hadde hun rett på støtte fra Nav, til det hadde hun vært for frisk gjennom årene på folkehøgskolen. Fremdeles gjensto flere fag for å fullføre videregående, og uten den var det vanskelig å få jobb. I tillegg hadde hun brukt opp begge årene med mulighet på støtte fra Lånekassen til å gå på folkehøgskole.
– Jeg satt fast med mange ønsker og drømmer, uten at jeg så hvordan jeg skulle komme videre, forteller hun.
Da tok folkehøgskolen på nytt ansvar. Rektor Live Hokstad lot henne være på skolen enda et år, denne gangen som ansatt. Det ville gi Mira arbeidstrening, samtidig som hun kunne få sjansen til å fullføre videregående. I rollen som elevansvarlig og assistent blomstret hun. I juli kom beskjeden om at hun hadde stått i alle fag. Da gråt både Mira og rektor Live.
– Med folkehøgskolens hjelp kom jeg gjennom videregående på 23/5-regelen. Det hadde aldri gått uten, sier Mira.
– Der andre sier de har blitt bedre kjent med seg selv på folkehøgskolen, har jeg blitt bedre kjent med sykdommen min. Jeg har blitt tryggere på hvordan jeg kan leve best mulig med den, både fysisk og mentalt.
Med glans gjennomførte Mira året på Kyunghee University i Seoul.
Les også: Kina Korea Japan på Toten
Med studiekompetansen i bagasjen reiste Mira på nytt til Korea. I ett år studerte hun koreansk i Seoul.
– Jeg fullførte året med glans, og har nå studert koreansk på det høyeste mulige nivået for utlendinger. Takket være kontakter jeg fikk gjennom folkehøgskolen besøke jeg også noen ungdomsskoler hvor jeg fikk holde undervisningstimer, forteller hun.
I dag er hun nettstudent på internasjonale studier ved Bjørknes Høyskole. Et par ganger har hun allerede tatt på seg frivillige oppdrag som tolk. Drømmen er å jobbe med ulike former for samarbeid mellom Norge og Korea.
– Jeg kan trygt si at folkehøgskolen endret livet mitt. Helt genuint! Man får ikke bare venner for livet, jeg har også beholdt kontakten med flere av lærerne. Dette er folk som bryr seg om meg, helt på ekte, og som jeg kan kontakte når noe er vanskelig, sier Mira.
– Noe av det første jeg sier i dag hvis jeg skal presentere meg, er at jeg har gått på folkehøgskole. Sykdommen får ikke lenger definere meg. Det er folkehøgskolen som har formet den jeg er i dag.
