Folkehøgskole er vel et bortkastet år?
Tall fra en fersk dansk undersøkelse viser at de som har gått på folkehøgskole har mindre studieavbrudd, enn andre. Mange finner ut hva de vil etter et år på folkehøgskole. Her får du tid til å teste ulike fag, og bli kjent med dine evner og drømmer på en ny og annerledes måte.
Du får to tilleggspoeng for å ha gjennomført et år på folkehøgskole med minimum 90 % frammøte. Selv om folkehøgskolene ikke opererer med fastlagt pensum fra offentlig myndighet eller eksamener og karakterer, får alle som gjennomfører skoleåret vitnemål med hvilke fag/kurs man har fulgt i hvor mange timer, m.m.
For en del kan folkehøgskolerepresenterer et ”tryggere” alternativ til et annerledes år, enn hvis man tar et friår helt på egen hånd. Det kan være en fin overgang når det gjelder det å flytte hjemmefra. Og du knytter nettverk som kan vise seg å bli fruktbare for videre studier og arbeid.
Finn din skole
 |
Ofte stilte spørsmål om folkehøgskole
Er ikke folkehøgskole dyrt?
Sammenlignet med å bo hjemme eller på hybel for seg selv, er folkehøgskole billig. Som elev betaler man i prinsippet kun for kost og losji, studiemateriell, ekskursjoner/studieturer, klesvask, m.m. Undervisningen er støttet av det offentlige. Prisen på et år på folkehøgskole avhenger av hvilken skole og hvilke fag man velger, varierende fra ca kr 60.000,- til opp mot kr 102 000,-. Gjennomsnittsprisen for folkehøgskolene er kr 75.500,-.
Under følger et eksempel på hvordan utgiftene kan fordele seg på en skole med gjennomsnittspris:
a) Innmeldingspenger/admin.gebyr kr 1.500,-
b) Kost og losji kr 46.000,-
c) Felleskostnader (vaskemaskin, internett, mindre utflukter o.l)kr 6.000,-
d) Linjekostander (diverse materiell) kr 8.000,-
e) Studieturer kr 14.000,-
SUM: kr 75.500,-
Stipend: - kr 35.600,-
Netto: kr 39.900,-
Evt. reisestipend (inntil kr 7.110,-) og lån (inntil kr 53.400,-) kommer i tillegg. Det er viktig at søker sjekker kostnadene i skolens informasjonsmateriell på forhånd. Stipend fra Lånekassen og evt. andre midler kommer i fratrekk (se under).
Sammenlignet med å bo hjemme eller på hybel for seg selv, er folkehøgskole billig. Som elev betaler man i prinsippet kun for kost og losji, studiemateriell, ekskursjoner/studieturer, klesvask, m.m. Undervisningen er støttet av det offentlige. Prisen på et år på folkehøgskole avhenger av hvilken skole og hvilke fag man velger, varierende fra ca kr 60.000,- til opp mot kr 102 000,-. Gjennomsnittsprisen for folkehøgskolene er kr 75.500,-.
Under følger et eksempel på hvordan utgiftene kan fordele seg på en skole med gjennomsnittspris:
a) Innmeldingspenger/admin.gebyr kr 1.500,-
b) Kost og losji kr 46.000,-
c) Felleskostnader (vaskemaskin, internett, mindre utflukter o.l)kr 6.000,-
d) Linjekostander (diverse materiell) kr 8.000,-
e) Studieturer kr 14.000,-
SUM: kr 75.500,-
Stipend: - kr 35.600,-
Netto: kr 39.900,-
Evt. reisestipend (inntil kr 7.110,-) og lån (inntil kr 53.400,-) kommer i tillegg. Det er viktig at søker sjekker kostnadene i skolens informasjonsmateriell på forhånd. Stipend fra Lånekassen og evt. andre midler kommer i fratrekk (se under).
 |
Hva får jeg i stipend og lån på folkehøgskole?
Fra og med høsten 2003 får alle som bor på folkehøgskolen motta studiestøtte etter samme regler som alle andre etter videregående, uansett alder. M.a.o. vil både den som er 16 og den som er 23 år normalt kunne motta kr. 35.600,- i stipend under forutsetning av gjennomført år på folkehøgskolen (gjennomført/vitnemål, da skolene ikke har eksamen). I tillegg kommer muligheten til studielån inntil kr 53.400,- (til sammen kr 89.000,-). Man har rett til studiestøtte i åtte år fram til en mastergrad, som normert tar fem år. Man har dermed rett og mulighet til studiestøtte til tre år utenom normert løp, hvorav inntil to år kan være på folkehøgskole. Evt. reisestipend kommer i tillegg. Dette er på maksimalt 7110,-.
Er ikke folkehøgskole noe kristne greier?
Alle 78 folkehøgskoler er ulike, men har knyttet seg til enten Informasjonskontoret for folkehøgskolen (IF, 48 skoler) eller Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF, 30 skoler). Søkeren bør sette seg inn i aktuelle skolers verdiplattform. Der de kristelige folkehøgskolene normalt eies og drives av kristelige organisasjoner, eies de såkalte frilynte folkehøgskolene normalt av egne folkehøgskolelag eller fylker. Der de kristne folkehøgskolene ønsker å tilby en kristen møteplass for all ungdom, uansett livssyn, er de frilynte folkehøgskolene mer basert på et skolesyn og har verken en religiøs eller politisk tilknytning.
Hvilken skole kan du anbefale?
Vi kan ikke generelt anbefale en skole fram for en annen. Mange ønsker seg til en bestemt skole på bakgrunn av anbefalinger fra søsken eller venner. Ellers er det ønske om linjefag, sted i landet, studieturer, etc. som avgjør hvor man søker. Noen skoler er såkalte profilskoler, hvor alle linjetilbud er knyttet til ett og samme fagområde, som media, idrett, musikk eller teater. Andre skoler har et mer sammensatt og bredere tilbud. Hvert skoleår og hver klasse er preget av de som går der. Dette gjelder både ”pensum” og miljøet ellers. Da folkehøgskolene er internatskoler, er det på alle skoler et rikt tilbud av kurs og aktiviteter i ulike typer fasiliteter på eller i nærheten av skolene i og utenfor skoletid. Ofte opplever man elevene i sving på avdelingene til langt ut over kveldene, hvis de ikke ser film i TV-stua, eller feirer en bursdag på internatet.
Må jeg bo sammen med andre?
De fleste folkehøgskolene er basert på dobbeltrom. Men de fleste skolene kan tilby noen enkeltrom, da med et mindre tillegg i prisen. De fleste er naturlig nok spente på hvem de skal bo sammen med, før de kommer til skolen. Men det viser seg fort at de fleste trives med å bo i lag. Det er ikke få eksempler på at de som har valgt enkeltrom, søker seg inn på et dobbeltrom etter at de har begynt. Det motsatte forekommer og. Og en del flyttinger, spesielt i første del av skoleåret er normalt.
Får jeg utsettelse av verneplikt hvis jeg har kommet inn på folkehøgskole?
Det er vanelig å gi utsettelse hvis du har kommet inn på en folkehøgskole før du får innkalling til verneplikt/militærtjeneste. Dette er alikevel ingen rettighet du har.
Har jeg rett til å holde av en plass til et annet studie (et år) hvis jeg har kommet inn på en folkehøgskole?
Det har du i utgangspunktet ikke mulighet til. Men kontakt det aktuelle studiestedet og få det klarlagt.
Får jeg to poeng ved å gå på folkehøgskole i Danmark?
Nei. Danske folkehøgskoler har naturlig nok ikke deltatt i dokumentasjonsprosjektet og norske myndigheter kan naturlig nok ikke be om såkalt skoledokumentasjon, som ligger til grunn for de to poengene, fra danske folkehøgskoler eller folkehøgskoler i andre land. I mange tilfelle er dessuten folkehøgskoleopphold i Danmark av kortere varighet enn i Norge. Folkehøgskolene i Danmark, Sverige og Finland vil være noe annerledes enn i Norge.
Jeg har hatt faget på videregående, kan jeg lære noe mer på folkehøgskole?
Undervisningen på folkehøgskoler skiller seg fra videregående på flere punkter. Friheten til å velge fokus og tid til disposisjon til å utøve faget i praktisk aktivitet er stor. Dessuten vil undervisningen oftest være lagt an på erfaringsbasert dialog, hvor elevenes erfaringer og utfordringer med faget, aktuelle ting i tiden og livet ellers (f.eks. på internatet) lett kan trekkes inn.
Kan jeg ta opp fag på folkehøgskole?
Både ja og nei. Det er selvfølgelig anledning til å ta opp igjen fag fra videregående som privatist på kveldstid eller ved å følge organisert undervisning utenfor skolen, der slik tilbys. Folkehøgskolene tilbyr ikke slik undervisning selv. I praksis viser det seg at man som elev blir så involvert i fag og aktivitetene ellers på folkehøgskolen, at det blir fint lite tid til å ta opp igjen fag.
Kan jeg ta ex.phil/fac på folkehøgskole?
For en del år siden var det noen folkehøgskoler som tilbød undervisning i ex.phil/fac og samarbeidet med høyskole/universitet for gjennomføring av eksamen. Da pensum fastlagt av ytre omstendigheter og eksamen er i strid med skolesynet til folkehøgskolen er dette ikke lenger mulig. En rekke av folkehøgskolenes tilbud kan imidlertid vise seg å dekke en del av et mulig pensum til ulike fag, for eksempel ex.phil/fac. Og det er opp til den enkelte om hun eller han ønsker å melde seg opp som privatist. Et selvstudium av et slikt omfang er naturligvis overkommelig for en motivert student, men livet på folkehøgskolen inviterer til frihet fra eksamenspress, før man evt. setter i gang med høyere studier.
Kan jeg bo sammen med min kjæreste på skolen?
Dette og en rekke andre spørsmål må man ta opp med den enkelte skole direkte.
Fra og med høsten 2003 får alle som bor på folkehøgskolen motta studiestøtte etter samme regler som alle andre etter videregående, uansett alder. M.a.o. vil både den som er 16 og den som er 23 år normalt kunne motta kr. 35.600,- i stipend under forutsetning av gjennomført år på folkehøgskolen (gjennomført/vitnemål, da skolene ikke har eksamen). I tillegg kommer muligheten til studielån inntil kr 53.400,- (til sammen kr 89.000,-). Man har rett til studiestøtte i åtte år fram til en mastergrad, som normert tar fem år. Man har dermed rett og mulighet til studiestøtte til tre år utenom normert løp, hvorav inntil to år kan være på folkehøgskole. Evt. reisestipend kommer i tillegg. Dette er på maksimalt 7110,-.
Er ikke folkehøgskole noe kristne greier?
Alle 78 folkehøgskoler er ulike, men har knyttet seg til enten Informasjonskontoret for folkehøgskolen (IF, 48 skoler) eller Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF, 30 skoler). Søkeren bør sette seg inn i aktuelle skolers verdiplattform. Der de kristelige folkehøgskolene normalt eies og drives av kristelige organisasjoner, eies de såkalte frilynte folkehøgskolene normalt av egne folkehøgskolelag eller fylker. Der de kristne folkehøgskolene ønsker å tilby en kristen møteplass for all ungdom, uansett livssyn, er de frilynte folkehøgskolene mer basert på et skolesyn og har verken en religiøs eller politisk tilknytning.
Hvilken skole kan du anbefale?
Vi kan ikke generelt anbefale en skole fram for en annen. Mange ønsker seg til en bestemt skole på bakgrunn av anbefalinger fra søsken eller venner. Ellers er det ønske om linjefag, sted i landet, studieturer, etc. som avgjør hvor man søker. Noen skoler er såkalte profilskoler, hvor alle linjetilbud er knyttet til ett og samme fagområde, som media, idrett, musikk eller teater. Andre skoler har et mer sammensatt og bredere tilbud. Hvert skoleår og hver klasse er preget av de som går der. Dette gjelder både ”pensum” og miljøet ellers. Da folkehøgskolene er internatskoler, er det på alle skoler et rikt tilbud av kurs og aktiviteter i ulike typer fasiliteter på eller i nærheten av skolene i og utenfor skoletid. Ofte opplever man elevene i sving på avdelingene til langt ut over kveldene, hvis de ikke ser film i TV-stua, eller feirer en bursdag på internatet.
Må jeg bo sammen med andre?
De fleste folkehøgskolene er basert på dobbeltrom. Men de fleste skolene kan tilby noen enkeltrom, da med et mindre tillegg i prisen. De fleste er naturlig nok spente på hvem de skal bo sammen med, før de kommer til skolen. Men det viser seg fort at de fleste trives med å bo i lag. Det er ikke få eksempler på at de som har valgt enkeltrom, søker seg inn på et dobbeltrom etter at de har begynt. Det motsatte forekommer og. Og en del flyttinger, spesielt i første del av skoleåret er normalt.
Får jeg utsettelse av verneplikt hvis jeg har kommet inn på folkehøgskole?
Det er vanelig å gi utsettelse hvis du har kommet inn på en folkehøgskole før du får innkalling til verneplikt/militærtjeneste. Dette er alikevel ingen rettighet du har.
Har jeg rett til å holde av en plass til et annet studie (et år) hvis jeg har kommet inn på en folkehøgskole?
Det har du i utgangspunktet ikke mulighet til. Men kontakt det aktuelle studiestedet og få det klarlagt.
Får jeg to poeng ved å gå på folkehøgskole i Danmark?
Nei. Danske folkehøgskoler har naturlig nok ikke deltatt i dokumentasjonsprosjektet og norske myndigheter kan naturlig nok ikke be om såkalt skoledokumentasjon, som ligger til grunn for de to poengene, fra danske folkehøgskoler eller folkehøgskoler i andre land. I mange tilfelle er dessuten folkehøgskoleopphold i Danmark av kortere varighet enn i Norge. Folkehøgskolene i Danmark, Sverige og Finland vil være noe annerledes enn i Norge.
Jeg har hatt faget på videregående, kan jeg lære noe mer på folkehøgskole?
Undervisningen på folkehøgskoler skiller seg fra videregående på flere punkter. Friheten til å velge fokus og tid til disposisjon til å utøve faget i praktisk aktivitet er stor. Dessuten vil undervisningen oftest være lagt an på erfaringsbasert dialog, hvor elevenes erfaringer og utfordringer med faget, aktuelle ting i tiden og livet ellers (f.eks. på internatet) lett kan trekkes inn.
Kan jeg ta opp fag på folkehøgskole?
Både ja og nei. Det er selvfølgelig anledning til å ta opp igjen fag fra videregående som privatist på kveldstid eller ved å følge organisert undervisning utenfor skolen, der slik tilbys. Folkehøgskolene tilbyr ikke slik undervisning selv. I praksis viser det seg at man som elev blir så involvert i fag og aktivitetene ellers på folkehøgskolen, at det blir fint lite tid til å ta opp igjen fag.
Kan jeg ta ex.phil/fac på folkehøgskole?
For en del år siden var det noen folkehøgskoler som tilbød undervisning i ex.phil/fac og samarbeidet med høyskole/universitet for gjennomføring av eksamen. Da pensum fastlagt av ytre omstendigheter og eksamen er i strid med skolesynet til folkehøgskolen er dette ikke lenger mulig. En rekke av folkehøgskolenes tilbud kan imidlertid vise seg å dekke en del av et mulig pensum til ulike fag, for eksempel ex.phil/fac. Og det er opp til den enkelte om hun eller han ønsker å melde seg opp som privatist. Et selvstudium av et slikt omfang er naturligvis overkommelig for en motivert student, men livet på folkehøgskolen inviterer til frihet fra eksamenspress, før man evt. setter i gang med høyere studier.
Kan jeg bo sammen med min kjæreste på skolen?
Dette og en rekke andre spørsmål må man ta opp med den enkelte skole direkte.