- Folkehøgskole er ikke et hvileår

– Sønnen min ville gjøre noe annerledes etter videregående, og bestemte seg tidlig for å gå et år på folkehøgskole. Det er jeg i ettertid veldig glad for, sier Hanne Huseby Aune. Selv hadde hun ikke noe forhold til folkehøgskole, og kjente ikke så mye til skoleslaget. Det var ikke in da hun selv skulle velge studieretning.

– I dag ville jeg helt klart valgt folkehøgskole selv også, dersom jeg hadde hatt sjansen, sier hun.

Hun støttet sønnen i valget, og var positiv til at han ønsket seg et annerledes år før videre studier. Ingeniørutdanningen på NTNU kunne fint vente et år, det ville ikke skade å være et år eldre ved oppstarten på universitetet. På Romerike folkehøgskole kunne han få utløp for sine kreative sider.

– Mannen min var kanskje mer skeptisk til valget, men han ble fort omvendt da han så hva folkehøgskole egentlig er, sier Aune.

– Det var fint for oss at han kom til trygge omgivelser da han flyttet hjemmefra. På folkehøgskolen ble han kjent med andre fra hele landet, folk han ellers aldri ville møtt, legger hun til.

 

– Noe av det beste som kommer ut av et folkehøgskoleår er at man vokser og blir mer selvstendige mennesker. Man blir mer bevisst på hvem man er, og hva man vil, sier Hanne Huseby Aune.

Les mer om Romerike folkehøgskole

Tryggere på seg selv

– Det sies at folkehøgskolen henter frem det beste i deg, og vi så tydelig at året gjorde han mer voksen og tryggere på seg selv, sier Aune om sønnen som valgte lysdesign som linje på Romerike.

– Han hadde vært med på skolerevyer tidligere, men alltid «holdt seg litt i bakgrunnen» og jobbet med PR eller lys, sier hun.

– På Romerike måtte alle stå på scenen i løpet av året. Det var veldig bra! Folkehøgskoleåret ga han uten tvil mer selvtillit, sier Aune.

Elevene på linja lysdesign lyssatte hele skoleområdet ved Romerike folkehøgskole.

De seks elevene på lina lysdesign hadde ansvaret for lys på alle oppsetningene ved skolen i løpet av året. På Romerike hvor teater er i fokus for alle elevene, innebærer det mye jobb.

– Folkehøgskoleåret er intenst, og holder et høyt tempo. Her er det ikke noen åtte til fire hverdag. Elevene ligger ikke på latsiden, men fyller året med mye. Det er det nok greit å være klar over for de som søker, sier Aune.

– Samtidig er aktiviteten lystbetont. Her holder de på med ting de selv ønsker. Det er klart at det gir motivasjon for å stå på, sier hun.

At folkehøgskoleåret er uten karakterer, synes Aune er veldig sunt.

– Jeg tror det er både deilig og befriende med et skoleår uten karakterer. Man er sliten etter videregående! Ungdom i dag er en del av en flinkhetskultur, hvor de opplever press fra alle kanter. Da er det godt å komme på en folkehøgskole og slippe dette presset for en stund, sier hun.

Selv synes Aune samfunnsutviklingen på dette området er skremmende.

– Det er skummelt når ungdommene våre sliter med opplevelsen av så mye press. Der må nok vi som foreldre ta på oss litt av skylden. Man må virkelig ikke være perfekt i alt! Det må vi bli flinkere til å si til barna våre, sier hun.

– Han har blitt mye mer selvstendig

«Venner for livet»

– Noe av det beste som kommer ut av et folkehøgskoleår er at man vokser og blir mer selvstendige mennesker. Man blir mer bevisst på hvem man er, og hva man vil, sier Aune.

En del av årsaken tror hun ligger i at alle stiller på lik linje ved skolestart. De kjenner ikke hverandre eller hverandres bakgrunn, og får muligheten til å starte helt på nytt.

– I tillegg mikser de godt på internatene, og plasserer elevene sammen med andre med ulike interesser eller fra andre steder i landet, sier hun.

At de fleste deler rom og må lære seg både å holde orden og ta hensyn, ser hun på som en stor fordel.

– Akkurat det å dele rom med noen som er forskjellig fra deg selv er noe av det beste med folkehøgskolen! Ungdommene må selv finne ut av grenser og hensyn sammen, og lærer seg at alle typer mennesker kan samarbeide. Det er viktig lærdom, sier Aune.

– Jeg anbefaler virkelig alle med mulighet å velge folkehøgskole, understreker hun.

Slagordet «venner for livet» er hun også overbevist om at stemmer.

– Det er bare å se på svigermor. Hun er 83 år nå, og gikk på Sund folkehøgskole da hun var ung. Fremdeles er de en gjeng fra folkehøgskolen som møtes årlig. Det er imponerende, sier Aune.

Folkehøgskoleiver smittet

Storebrorens opplevelser på Romerike var nok avgjørende for at lillesøster i år også valgte folkehøgskole. Men hun ville finne en annen skole, og gå sin egen vei. Den tok henne til Ringerike folkehøgskole på Hønefoss, en skole med ulike linjetyper og mer blandet miljø.

– Folkehøgskoleåret hennes har bare vært positivt fra dag én. Hun trives så godt at hun ikke kommer hjem i frihelger en gang, smiler Aune.

– Musikallinja hun har valgt har akkurat vært på studietur til London, og nå er de i gang med årets juleproduksjon, sier hun.

– Jeg er imponert over skolen og alt det positive de gjør med integrering der i år, sier Aune, og sikter til noen mindreårige flykninger som er elever på Ringerike dette skoleåret.

– Det er lærerikt for elevene å møte noen som er så forskjellig fra en selv, og det er definitivt bra for miljøet, legger hun til.

– Jeg liker den sosiale profilen de har på skolen! De jobber tett med lokalmiljøet, og har arrangementer og undervisning på skolen for både funksjonshemmede og eldre i nærområdet. Her hjelper elevene til, og de har virkelig så godt av det, roser Aune.

– For et par uker siden besøkte vi skolen da de arrangerte høstfest. Jeg er imponert over hva elevene har fått til på så kort tid, sier hun.

– Skolene har faglig sterke lærere, elevene lærer mye, sier Aune.

Les mer om Ringerike folkehøgskole

Musikallinja ved Ringerike folkehøgskole har nettopp vært på studietur til London.

Ingen av hennes barn har tenkt å satse videre i teaterbransjen. Sønnen er godt igang med ingeniørstudier på NTNU, og datterens plan er å starte på økonomi- og ledelsesstudier i Bergen til høsten.

– For de som ønsker å satse videre gir folkehøgskolen et solid grunnlag. Undervisningen holder et høyt nivå, og flere av medelevene fra Romerike går for eksempel på Teaterhøgskolen i dag, sier hun.

– Sønnen vår jobber i dag ved en studentscene i Trondheim ved siden av studiene. Der kommer erfaringene fra folkehøgskolen godt med, sier Aune.

Selv er hun ansatt på Asker kulturhus, og kjenner kulturbransjen godt.

– På Ringerike har de ikke noen egen linje for lyd eller lys. Det gjør at elevene på musikal lærer seg alt fra A til Å i en produksjon. Å vite hvordan ting fungerer er veldig viktig, det ser jeg som jobber i bransjen til daglig. Her får altså elevene verdifull innsikt dersom de skal jobbe med dette videre, sier hun.

Begge ungene nevner fellesskapet og det sosiale som noe av det viktigste for dem på folkehøgskolen.

– De er begge flinke elever, og det har jeg inntrykk av at mange er på folkehøgskolene i dag. Likevel er det viktig med en miks, og at folkehøgskolene fortsetter å være en skole for alle, sier Aune.

– I arbeidslivet og verden ellers vil man møte mennesker med ulik bakgrunn og annen innstilling til livet enn en selv. Da trengs det respekt og toleranse for denne annerledesheten. Folkehøgskolene er en viktig arena for å lære seg nettopp det, avslutter hun.

– Du blir voksen på folkehøgskolen